Barnets utvikling

utvikling1_400x311Pedagogikken deler barnets utvikling inn i fire stadier, hvorav hver av disse er delt inn i to underfaser. I den første fasen legges grunnlaget, mens i fase to «forfines» grunnlaget. For hvert utviklingstrinn er en ny form for selvstendighet i fokus. Montessori mente at selvstendighet er det endelige målet med all utvikling og utdanning.

Første utviklingsstadie: 0-6 år (0-3 og 3-6 år).
Dette første stadiet kjennetegnes ved at barnet har et absorberende sinn.  Barnet suger til seg alt rundt seg som en svamp.  Mellom 0 og 3 år skjer dette ubevisst.  Fra ca. 2.5 til 3 år blir denne prosessen mer og bevisst. De fleste foreldre vil for eksempel se dette når barn rundt toårsalderen hele tiden spør «hvorfor».

I de seks første årene går barnet gjennom ulike sensitive perioder.  Siden det absorberende sinnet tar inn all informasjon har naturen utstyrt barnet med sensitive perioder.  Den sensitive perioden for språk er nok den mest opplagte.  Men barn har også sensitive perioder for orden, bevegelse, og «forfining» av sansene.Når barnet er i en sensitiv periode blir de spesielt opptatte av aktiviteter som er med å stimulere den sensitive perioden.  Resultatet av en sensitiv periode er at barnet mestrer en ny ferdighet. De seks første årene kjennetegnes også ved at barnet er konkret i sin tenkning. Den fysiske konstruksjonen av individet står i fokus.  Fysisk selvstendighet står derfor sentralt.  Barnet VIL gjøre ting selv.

– I can do it by myself –

Andre utviklingsstadie 6-12 år (6-9 og 9-12 år)
I denne andre perioden har ikke barnet lenger et absorberende sinn.  Forestillingsevnen (imagination) har overtatt som det viktigste verktøy for læring. Barnet er i denne perioden kunnskapstørste. Ved hjelp av forestillingsevnen kan barnet forestille seg hvordan det var å leve før i tiden, hvordan det er å leve i andre kulturer osv. Dette er perioden for konstruksjonen av det selvstendig tenkende menneske.

Montessori sa at det er som om barnet de seks første årene har klatrer oppover mot en fjelltopp.  Seksåringen står nå på toppen og hele verden, ja hele universet ligger foran dets føtter. Barnet går fra konkret tenkning og læring til mer og mer abstrakt i sin tenkning. Intellektuell selvstendighet kjennetegner dette stadiet:

– I can «think it» myself –

Tredje utviklingsstadie 12-18 år (12-15 og 15-18 år)
Dette utviklingsstadiet kjennetegnes ved at barnet/ungdommmen er opptatt av seg selv og sin utvikling. Dette er tiden for konstruksjon av det samfunnsbevisste menneske. På mange måter kan perioden 12-15 år sammenlignes med barnet 0-3 år (bare ikke fortell fjortisen det). De er ofte selvopptatte og egosentriske. Toåringens raserinnfall er ikke så forskjellig fra tenåringens sinne. Følelsen av at «ingen forstår meg» er nok stor i begge periodene.

Forestillingsevnen er fortsatt hovedverktøy for læring. Mens barnet i den foregående perioden har vært opptatt av alt i universet (det finnes ingen grenser for forestillingsevnen), er ungdommen mer opptatt av å forstå og være en del av det samfunnet de lever i. Ungdommen blir opptatt av å finne sin plass. Gruppetilhørighet blir veldig viktig. I forhold til selvstendighet er «financial independence» viktig.  Dette betyr ikke at ungdommen skal være økonomisk uavhengig. Men at de har et ønske om å selv kunne kjøpe det de trenger. Hvilken tenåring ønsker seg ikke penger til bursdagen?

– I can get it myself –

Fjerde utviklingsstadie 18 – 24 år og videre
Montessori skrev ikke mye om dette utviklingsstadie og i mye litteratur nevnes ikke dette som et eget stadiet. Dette er perioden hvor mennesket er opptatt av det spirituelle eller det åndelige. Den unge voksne søker etter å finne mening med livet og ønsker å finne sin plass i tilværelsen. Så langt i livet har barnet/ungdommen gått gjennom utviklingsfaser hvor de har utviklet seg selv på alle områder som har gjort barnet til et selvstendig tenkende og velfungerende menneske. Emosjonell selvstendighet er viktig.

– I can stand on my own –